Reisebrev 2 fra India

Hei igjen godtfolk, venner og familie!

Siste ca ti dagene ble spendt i Rishikesh som jeg allerede fortalte noe om i forrige brev. Rishikesh er en by med masse tilbud rundt yoga og auyrvedisk behandling med mer, her tilbyr mange skoler yoga lærer utdanning hver måned for eksempel. Byen som ligger ved foten av himalaya har nok og kanskje i noen grad er fortsatt et sted der sadhu'er og yogi'er som ellers holder til i ulike himalaya områder kommer ned og bor over vinteren. Jeg var med på et program som min Kriya Yoga lærer holdt. Mange fine meditasjoner og kriya yoga program i den fine Kriya Yoga Ashramen. Swami Shankarananda Giri som han heter gjorde også mange ritualer som de virker å være opptatt av her i India. Ulike former for Puja eller Arati (mantra sang seremoni) er vanlig hver dag, og på kvelden flere steder i solnedgang ved Ganges. Mens jeg var i Rishikesh var det visstnok to «auspicious», hellige astrologiske tidspunkter, for bad i Ganges, da dro hele gjengen for å bade. Den ene gangen hadde vi først en slags type puja som varte i ca 4 timer... Etter den lange Puja'en og badet skulle vi spise, vi hadde nemlig med et helt kjøkken på turen og det ble laget masse mat. En lang rekke med oransje-kledde «sadhu'er» satte seg etterhvert opp på en lang rekke, da de så det ble laget mat. De ble så servert først og fikk seg et deilig gratis måltid som sikkert riktig ble satt pris på.

Det var ganske kaldt generelt i Rishikesh mens jeg var der, men på dagtid da jeg badet ikke så kalt. Men brukte ellers særlig morgen og kveld boblejakke, stilongs, lue og votter...
Har ellers hatt en lyst til å utforske huler der sadhu'er har sittet og meditert for å meditere der og kjenne på stemningen med det! :) Rakk kun å besøke en så langt. Muni baba's hule, en sadhu som lever naken året rundt i all slags vær, men han traff jeg ikke... Etter å ha sittet en stund å meditert i hulen, noe som var riktig fint, kom tempel ansvarlige løpende og ropte; «come come quick, elephant is coming...» Det hastet visst veldig... Han mente at elefantene kom snart, ettersom kvelden nærmet seg. Det er nemlig mange ville elefanter i områdene rundt Rishikesh, og som visstnok kan være farlig, i allefall om de føler seg truet... Etter at personen hadde mast noe veldig og selv gått nedover til Rishikesh og jeg fikk fred igjen gikk jeg tilbake og satt i hulen litt til. Jeg tar ikke alltid det inderne sier helt seriøst..., etterpå kom han tilbake, og da han forstod meg så var han mer avslappet og vi pratet litt. :) Det var nok ikke en slik veldig fare på fære med elefantene likevel.

I går hadde jeg en lang dag med reising. Reiste fra Rishikesh ned til Tiruvannamlay der jeg er nå. Tiruvannamalay ligger i den sørlige delen av India, tok flyet ned til Chennay og så 4-5 timer's taxi hit. Vært litt trøtt etter reising men kommer seg nå. Var tidligere i dag på Sri Ramana's Ashram. Der var det en riktig god atmosfære og jeg kommer nok til å tilbringe tid der hver dag. På samme måten som jeg opplever atmosfæren jeg er i på retreat i Spania, der jeg har vært så mye de siste årene, som veldig god og som en hjelp til meditasjon, slik er det også i Ashram'en til Ramana Maharshi (som jeg kanskje forteller noe mer om senere). Her er også det hellig fjellet Arunashala. Jeg har reist ned hit med en venn fra meditasjonsmiljøet i Spania, Arista, koselig med selskap.
Her i sør India er det riktig varmt, et helt annet klima en jeg kom fra, noen og tretti grader på dagtid..., litt overgang til å begynne med...

En ting jeg fikk kjenne litt på i Rishikesh er hvem jeg er i møte med en annen kultur og med andre ritualer enn jeg er vant med. Opplever at det er fint å være åpen for å erfare nye ting, kunne se ting på nye måter. Samtidig er det også viktig å være sann til hva som kjennes riktig i en selv, hva man vil være med på og ikke. Jeg opplever at vi alle har tilgang til sannhet i oss selv, ved å lytte innover kan vi kjenne hva som er sant i en gitt situasjon, slik er sannheten egentlig helt enkel. Noen ganger kan vi la gamle ideèr og vaner, om feks hva man burde gjøre eller ikke, komplisere den enkle sannheten.
Det er også en sannhet som vi har tilgang til som er den store sannheten, kan vi si, som vi kan si er som et stort felt som alt kommer far og trekkes tilbake til. Dette feltet kan også beskrives eller oppleves som Stillheten eller Kjærligheten, som er bortenfor tid og rom.

Jeg lar det være med dette for dette brev.
Ønsker om alt godt til alle!

Fred! Om Shanti!

---